Opið bræv til Felagið Føroyskir Sjúkrarøktarfrøðingar

Dagfest 01.01.2025

Hettar skriv er ætlað fjølmiðlunum. Men áðrenn tað verður sent hesum, fær forkvinnan og nevndin í FFS høvi at gera viðmerkingar. Tí verður tað sent teimum fyrst.

Síðsta freist at lata viðmerkingarnar inn er; 19. Januar 2025 kl. 00.

Á aðalfundinum hjá felagnum Føroyskir Sjúkrarøktarfrøðingar 18.mars 2023 legði forkvinnan, eftir áheitan frá fleiri ónevndum limum, uppskot fram um broytingar í viðtøkunum hjá felagnum. Broytingarnar høvdu við sær, at eftirløntir limir mistu valbæri og valrætt. Hóast fleiri luttakarar á aðalfundinum talaðu at og bóðu forkvinnuna taka uppskotið aftur, so tað kundi viðgerast betur, bleiv hettar ikki gjørt. Uppskotið samtykt.

Til aðalfundin 2024 avgjørdi undirritaða at senda broytingaruppskot inn um viðtøkurnar blivu rullaðar aftur, soleiðis at omanfyri nevndu broytingar fóru úr gildi. Av tí at viðtøkurnar, sum lógu á heimasíðu felagsins ikki vóru dagførdar, sendi eg hendan fyrispurning til felagið, um eg sum eftirlønt, kundi tað. Sí avrit av teldupostsamskifti;

Fra: Anne <annemilj(at)email.fo>

Sendt: 5. januar 2024 15:38

Til: Info <info(at)sjukrarokt.fo>

Emne: Re: Fyrispurningur

Havi goldið limagjald sum eftirlønt? 200kr árliga. Og um eg havi tað, hvørji rættindi havi eg so?

Vinarliga

Annemi Lund Joensen

Svarið eg fekk var;

SV: Fyrispurningur                                                                fr 01/05/24 15:46

Øverst på formularen

Nederst på formularen

From:

Info (info@sjukrarokt.fo)

To: Annemi L. Joensen

• Hey Annemi
  Sum eftirløntur limur hevur tú ikki valbæri ella kann velja til nevndina.
  Grunnarnir verða fíggjaðir av limagjaldinum hjá virknu limunum, og tí kunnu bert virknir limir søkja stuðul.
  Annars hevur tú øll onnur rættindi í felagnum
  
  Vinarliga / Best regards
  
  Æna Reinert
  Felagið Føroyskir Sjúkrarøktarfrøðingar
  Lucas Debesar gøta 14
  Postboks 1285
  FO – 110  Tórshavn
  Tlf. +298 311309 
  Email: info(at)sjukrarokt.fo
  www.sjukrarokt.fo (avrit av teldupostasamskifti)

Eg sendi hesa kunning til áhugabólkin 60+ (sum er undirbólkur fyri eftirlønt í FSS) við tí væntan, at fleiri eftirlønt so fóru á aðalfundin fyri at atkvøða fyri uppskotinum. Tí valdi eg at senda uppskotið inn. Til aðalfundin 2024 vísti tað seg tó, at eftirlønt ikki høvdu atkvøðurætt til innkomin uppskot. Uppskotið fall tí við atkvøðunum; 130 fyri,122 ímóti og 116 blonkum atkvøðum (smb. viðtøkunum skal kvalifiseraður meirilutur vera, fyri at uppskot skulu samtykkjast).

At felagið, við forkvinnuni á odda, legði uppskotið fram, og at felagið ikki gevur eintýdda kunning  viðvíkjandi atkvøðurætti, hevur skapt stóra ónøgd millum eftirløntu limirnar. Nevndin í 60+ áhugabólkinum hevur tí verið á fundi við móðurfelagið (FFS), forkvinnu og nevnd, har tey hava kunnað um hesa ónøgd og roynt at fáa tey at skilja, at nakað má gerast fyri at broyta viðtøkurnar aftur. Men móðurfelagið hevur víst lítlan vilja til at skilja støðuna, og tí gera nakað.

Grundgevingar

At hava valrætt og valbæri er ein grundleggjandi rættur, sum er staðfestur í mannarættinda-sáttmálanum og grundlógini. Hesi rættindi eru grundarlag undir øllum øðrum lógum, kunngerðum og viðtøkum hjá londum, har hesi eru galdandi. Tí verða hesi fatað sum sjálsøgd rættindi hjá øllum íbúgvum í hesum londum, eisini Føroyum. Sera nógv skal til fyri at missa valbæri og valrætt. Tí verður tað fatað sum mannminkandi, eyðmýkjandi og sum eitt stórt inntriv í persónliga frælsi, at missa hesi rættindi.

Ein av orsøkunum til at uppskotið bleiv lagt fram í 2023 var, at vandi var fyri at eftirløntir sjúkrarøktarfrøðingar stillaðu upp til val av nevnd og blivu innvald.

Smb. §2. Í viðtøkunum er endamálið hjá Felagnum Føroyskir Sjúkrarøktarfrøðingar at savna sjúkrarøktarfrøðingar ... og at taka sær av teirra fakligu, lønar-, setanar- og fyriskipanar áhugamálum umframt at fremja gott samanhald felagsliga.

Sostatt skal ein og hvør, sum stillar upp til nevnd ganga hesum endamáli á møti. Hvør verður valdur í nevnd, er knýtt at hvør stillar upp. Undirritaða hevur verið limur í felagnum síðan 1974. Tað eg minnist, hevur ongin eftirløntur limur nakrantíð stillað upp til nevnd í hesum tíðarskeiði. So vandin fyri at hesir limir gera brúk av sínum valbæri, er uttan iva lítið sannlík. Limir kunnu bert brúka sín valrætt til at velja millum tey, sum bjóða seg fram til val.

Smb. tølum pr. 31.dec. 2023, so eru tað uml. fýra ferðir so nógvir virknir limir enn eftirløntir.

Sum tað sæst so er talið á virknum limum gott fýrfaldað talið á eftiløntum. Sostatt hevur hesin bólkur møguleika at velja ein virknan lim, í ríkiligt mát. Tí er vandin fyri at eftirlønt fáa ein eftirløntan sjúkrarøktarfrøðing valdan í t.d. nevndina, bert tilhugsaður (hypotetiskur).

Ein onnur grundgeving var at talið á eftirløntum limum var vaksandi, og tí kundi hesin bólkur fáa óhepna ávirkan á fakfelagsarbeiðið. Hettar uppáhald má tulkast sum, at eldri ikki hava fakliga og praktiska vitan, og førleika at gera brúka av hesi á skynsaman hátt, sjúkrarøktini og fakfelagsarbeiðnum til frama. Tí er hettar at gera aldurmismun.

Aldursmismunur/alderisme

“Alderisme refererer til stereotyper ... ... fordomme ... ... og diskrimination ... ... over for  mennesker på baggrund af deres alder. Institutionel alderisme refererer til institutioners love, regler, sociale normer, politikker og praksisser, der uretfærdigt begrænser muligheder og systematisk forfordrer individer på grund af deres alder. Interpersonel alderisme opstår i interaktioner mellem to eller flere individer, mens selvstyret alderisme opstår, når alderisme internaliseres og vendes mod en selv”.

Kilde: Global Report on Ageism (WHO, 2021)

Alderisme er et begreb, der kan opfattes som parallel til begrebet racisme, og betegnelsen udtrykker således en diskrimination af mennesker over en bestemt alder.  alderisme - Diskrimination på baggrund af alder - Lex

Í Føroyum er (enn) ongin lóg galdandi fyri aldursmismun.

Men í Danmark er Lov om forbud mod forskelsbehandling på arbejdsmarkedet m.v.1) (Bekendtgøres lov om forbud mod forskelsbehandling på arbejdsmarkedet m.v., jf. lovbekendtgørelse nr. 1349 af 16. december 2008, med de ændringer, der følger af lov nr. 1489 af 23. december 2014).

Í hesi lóg eru hesar ásetingar:

§ 1. Ved forskelsbehandling forstås ... ... enhver direkte eller indirekte forskelsbehandling på grund af ..., ..., ..., alder ,... .... .

Stk. 2. Der foreligger direkte forskelsbehandling, når en person på grund af ..., ..., ..., alder, behandles ringere end en anden bliver, er blevet eller ville blive behandlet i en tilsvarende situation.

Stk. 3. Der foreligger indirekte forskelsbehandling, når en bestemmelse, et kriterium eller en praksis, der tilsyneladende er neutral, vil stille personer af en bestemt ..., ..., ..., alder ..., ..., ringere end andre personer, medmindre den pågældende bestemmelse, betingelse eller praksis er objektivt begrundet i et sagligt formål og midlerne til at opfylde det er hensigtsmæssige og nødvendige, jf. dog § 2 a.

§ 5 a. Bestemmelser i individuelle eller kollektive aftaler og overenskomster og i virksomheders interne reglementer m.v., som er i strid med forbuddet mod forskelsbehandling i §§ 2-5, er ugyldige. ..., ... .

Stk. 3. Uanset bestemmelsen i stk. 1 er loven ikke til hinder for opretholdelsen af gældende aldersgrænser fastsat i eller aftalt i henhold til kollektive aftaler og overenskomster, forudsat at disse aldersgrænser er objektivt og rimeligt begrundet i et legitimt formål inden for rammerne af dansk ret, og midlerne til at opfylde det pågældende formål er hensigtsmæssige og nødvendige.

At eftirløntir limir, sum hava arbeitt sum sjúkrarøktarfrøðingar í fleiri ár, skulu kunna hava óhepna ávirkan á fakfelagsarbeiðið sjúkrarøktini til frama, kann ikki metast at vera “objektivt og rimeligt begrundet i et legitimt formål”. Sostatt hava broytingarnar í viðtøkuni, smb. hesi lóg, ikki gildi.

Hóast lógin ikki er galdandi fyri Føroyar, er fordømi her um, at tað ikki verður mett rætt ella væl satt, at gera mun á fólki vegna aldur.

Dømið er at Føroya Banki í 2023, hevði eina áseting í sínum viðtøkum um, at fólk omanfyri 70 ár, ikki kundu veljast í nevndina. Við støði í ásetingum í AGE Platform Europe og NSK ( Landsfelag pensionista er limur her), mótmælti Landsfelag, tríggjar dagar áðrenn aðalfundin hjá bankanum, hesi áseting. Avleiðingin var, at hendan áseting bleiv strikað í viðtøkunum.

Smb. Yrkisetisku leiðreglunum galdandi fyri sjúkrarøktarfrøðingar, skal:

1. Sjúkrarøktarfrøðingurin og arbeiðsfelagar

Sjúkrarøktarfrøðingurin vísir virðing fyri starvsfeløgum ... ... ... ... ...

Sjúkrarøktarfrøðingurin:

1. loyvir ikki  mismuni móti starvsfeløgum.

Við støði í skilgreinanini av aldursmismuni, má niðurstøðan vera, at felagið, við forkvinnuni á odda, leggur uppskot fram um at taka valbæri og valrætt frá eftirløntum limum, at felagið ikki vísir virðing fyri eftirløntum, men heldur loyvir at mismunur verður gjørdur móti starvsfeløgum. Sagt við øðrum orðum “í dag er tú mín starvsfelagið, men í morgin er tú ikki. Og tá havi eg ikki fyri neyðini at vísa tær virðing, ella tala at, um mismunur verður gjørdur móti tær”.

Smb § 2 í viðtøkunum er endamálið eisini er at skapa gott samanhald. Men við at loyva at mismunur verður gjørdur á sjúkrarøktarfrøðingum, er trupult at síggja, at felagið sjálvt livir upp til hettar endamál.

Felagið Føroyskir Sjúkrarøktarfrøðingar er limur í SSN (Sygeplejefaglig Samarbejde i Norden). Gjøgnumgongd av viðtøkunum hjá hinum limafeløgunum (Danmark, Svøríki, Noreg, Ísland og Finnland), vísir at eftirløntir limir í øllum hesum feløgum bæði hava valbæri og valrætt, sí Ískoyti á s. 6-7.

Um Felagið Føroyskir Sjúkrarøktarfrøðingar ynskir at vera á hædd við hini feløgini í samstarvinum, so tænir tað felagnum best, at veita sínum limum somu rættindi, sum hini londini gera.

Um Felagið Føroyskir Sjúkrarøktarfrøðingar ynskir;

• at ganga ásetingini í sínum egnu yrkisetisku leiðreglunum á møti,
• við støði í fyridømi, fyribyrgja at tað verður ákært fyri aldursmismun,
• vera á hædd við norðurlendsku sjúkrarøktarfakfeløgini,

so hevði tað tænt tað felagnum at:

1. rulla broytingarnar í viðtøkunum aftur, so at eftirløntir limir hava tey rættindi, sum vóru galdandi áðrenn viðtøkubroytingarnar í 2023
2. tryggja sær at innkomin uppskot lúka løgfrøðilig og siðfrøðilig krøv, áðrenn tey vera løgd fram á einum aðalfundi.

Vinarliga,

Annemi Lund Joensen, limur nummar. 1615 í FFS

Ískoyti

Brot úr viðtøkum hjá øðrum limafeløgum í SSN.

NSF/ Norsk Sykepleie forbundet

Kapittel 2 Medlemmer

§ 2-1 Medlemskap

Medlemmer som mister sin autorisasjon på bakgrunn av alder eller sykdom, har rett til å beholde sitt medlemskap.

nsfs-vedtekter-2024-2027.pdf

Í hesum viðtøkum er ongin áseting um at eftirlønt missa nøkur rættindi

DSR/ Dansk Sygepleje Råd

Medlemmerne § 3. Optagelse

Stk. 2. Seniormedlemmer uden beskæftigelse inden for sygeplejen har rettigheder som aktive medlemmer undtagen ret til at deltage i urafstemninger om resultatet af overenskomstforhandlingerne. Som seniormedlemmer optages alene medlemmer, der er uden beskæftigelse indenfor sygeplejen på grund af overgang til efterløn eller pension.

§ 4. Medlemmernes rettigheder og pligter

Stk. 1. Aktive medlemmer er valgbare og har stemmeret til organisationens tillidsposter efter de i disse love indeholdte regler dsr-love-vedtaegter-maj-2024.pdf

Félag íslenskra hjúkrunarfræðinga

Pensionsmedlemskab erhverver de medlemmer, der er begyndt at hæve pension, er gået på pension og ikke betaler kontingent. Pensionsmedlemskab er gratis for medlemmet. Pensionister tilbydes adgang til FÍH's ekspertiseområde, herunder kurser, seminarer og konferencer arrangeret af FÍH. Pensionspartier har også ret til at deltage og stemme på foreningens årlige generalforsamlinger, stemmeret ved valg af formand og ret til at deltage i faglige afdelingers aktiviteter i foreningens regi samt valgbarhed til at sidde i udvalg, der drives af foreningen. Pensionsparter bevarer optjente rettigheder i feriefonde og kan drage fordel af virksomhedens feriemuligheder, indtil point er opbrugt. Lög Félags íslenskra hjúkrunarfræðinga | Félag íslenskra hjúkrunarfræðinga

Svensk sjuksköterskeförening

Mom 2 Medlemsformer

Medlemsformerna är:

· Medlem

· Studerandemedlem

· Pensionärsmedlem

· Associerad medlem

Mom 3 Valbarhet

Samtliga medlemmar utom associerad medlemmar är valbara till uppdrag i föreningen.

Rätt till associerat medlemskap har den som utan att vara sjuksköterska eller sjuksköterskestuderande stödjer Svensk sjuksköterskeförenings verksamhet Vedtægter | Svensk Sygeplejerskeforening

Peqqissaasut Kattuffiat har med sin søsterorganisation – Dansk sygeplejeråd en kollektiv samarbejdsaftale. Om PK – Peqqissaasut Kattuffiat

Limirnir hava sommu rættindi sum limirnir í DRS.

Tehy og SuPer/Finland

Dugi tíverri ikki finskt. Umsetingarfunkan virkar ikki. Tí havi eg ikki funnið nakrar viðtøkur hjá hesum fakfeløgum.